Category Archives: SAMLA

Skjermbilde av database

SAMLA digitalisering: samtykke og kontekst

Av Hans-Jakob Ågotnes og Line Grønstad

Digitalisering og tilgjengeleggjering av innhaldet i tradisjonsarkiva i SAMLA forsterkar (potensielt) ein del forskingsetiske problemstillingar, på same tid som det styrkar relevansen til materialet ved å legge til rette for meir omfattande bruk. Eit sentralt spørsmål er kva kriteria som bør vera oppfylte for å offentleggjera materiale som inneheld personopplysningar.

I SAMLA sin etikkmanual gjer vi greie for korleis SAMLA handterer ulike forskingsetiske problemstillinger. Dette blogginnlegget tar utgangspunkt i delar av manualen. Dei siste tiåra har eit ideal om “frivillig, informert og utvetydig samtykke” som “bør være dokumenterbart” vakse fram innanfor forskingsetikken når det gjeld innsamling av forteljingar av og om personar (NESH 2021:17. Sjå også personvernforordninga artikkel 4 nr 11 og artikkel 7 nr 1 om juridisk samtykke). NESH sine retningslinjer fungerer også styrande for SAMLA, ikkje minst gjennom at NEG, NFS og EFA høyrer til institusjonar som driv med forsking og eit hovudformål med SAMLA-prosjektet er å etablera eit forskingsarkiv.

For nyare materiale er krav om samtykke normalt tatt omsyn til, og Samla vil forhalde seg til avtalane som er gjort med meddelarar/informantar. SAMLA opnar for å kontakte meddelarar eller etterkommarar for samtykke i visse tilfelle der dette er uklart, der det manglar eller det er ønskeleg med ei meir omfattande tilgjengeleggjering enn det gitte samtykket gjeld for.

NESH sine forskingsetiske retningslinjer opnar for å vurdera i kva grad samtykke er naudsynt, og nemner fire faktorar som spesielt relevante: “ytringens offentlighet og kontekst, informasjonens sensitivitet, de berørtes sårbarhet og forskningens interaksjon og konsekvenser” (NESH 2021:20). Det er særleg nyinnsamling retningslinjene er laga for. Nokre av desse punkta kan likevel vere viktige å ta omsyn til i vurderinga av om allereie innsamla materiale bør offentleggjerast, ikkje minst der det av ulike årsaker ikkje finst samtykke.

SAMLA inkluderer materiale frå ein periode som går over fleire hundre år. Prinsipielt bør vurdering av føremål med innsamlingane sjåast i samband med ideala i tida dei vart gjort i. Dette er likevel ikkje uproblematisk, sidan makta over situasjonane er ulikt fordelt mellom meddelar, innsamlar, samlingsforvaltar, brukar – og etter kvart eit meir engasjert publikum når materialet blir lettare tilgjengeleg. Etiske retningslinjer handlar om omsyn til personar, omsyn til grupper og institusjonar og omsyn til samfunnet gjennom formidling (NESH 2021:9). Det er eit overordna omsyn at integriteten og omdømmet til personar og grupper ikkje blir krenka. Samstundes skal samfunnets behov for kunnskap ivaretakast.

Sentrale spørsmål til kontekst blir mellom anna kven som har samla inn noko, og ut frå kva perspektiv. Det er normer og verdiar i innsamlingsprosessen, i materialet, i bruken og i utvalet som blir gjort tilgjengeleg. Kontekst kan handle om sjølve forteljinga/innhaldet, forteljarsituasjonen, innsamlinga, arkivet/samlinga, og formidling av materiale/fragment mellom anna.

Berørte personar treng ikkje vere berre informantar, nære slektningar eller omtala personar, men kan også vere medlemmar av grupper som materiale i samlingane omtalar.

Ein del tema som blir oppfatta som sensitive blir gjerne knytt til kvinnesfæren, kropp eller sårbare posisjonar. Det er ei fare for at det som blir sett som sensitivt og dermed gjort mindre tilgjengeleg kan vere med på å auke førestillinga om at det ikkje finst. Ved å la slike tema bli haldne utanfor er det fare for at visse grupper eller tema blir systematisk ekskludert. Det som er tilgjengeleg kan gje inntrykk av tilsynelatande koherens, ein ide om EI forteljing eller samanhengande historie, som gjer det vanskeleg å sjå hol og stemmer som manglar. Også av den grunn bør vi vere restriktive med å halde tilbake materiale.

Kva som kan forståast som sensitivt av materialet endrast over tid og på tvers av område, mellom anna i språkbruk, tonen i materialet, uttrykka nytta, og politisk ladde ord og omgrep. I tillegg til at det endrar seg over tid, vil det også variere mellom individ og grupper. Nokre døme kan vere samlingar med jødevitsar og Biafravitsar, eller andre former for omtale av grupper og hendingar. Ved publisering av slike former for innhald vil SAMLA kombinere det med leserettleiingar som forklarer kva kulturell kontekst materialet blei skapt innafor, og kvifor vi har valt å publisere det.

Dette handlar også om å førebu brukarar av materiale som kan identifisere seg med innhaldet, til dømes gjennom at brukaren har tilhøyrsle til etniske eller seksuelle minoritetar som blir omtala frå eit majoritetsperspektiv og som kan oppleve det som krenkande. Det vil vera naudsynt å følgje med på desse samlingane for å samle erfaring og eventuelt gjere justeringar i leserettleiingane og tilgang.

Materiale som dette kan ha høg kjeldeverdi gjennom at det seier noko om kva tema som har vore på dagsorden, korleis kategoriar av menneske og aktivitetar har blitt rangert i samfunnet og korleis kvardagslege relasjonar mellom menneske og grupper har vore prega av symbolsk makt. Det er også eit viktig etisk omsyn å gjera kjelder til denne sida av historia tilgjengeleg, og generelt må publisering av kjelder sjølvsagt halda ein vitskapleg standard i form av trufast attgjeving av innhaldet slik det er i originalmaterialet.

Dette inneber at SAMLA vil gi høve til å søke opp ord og omgrep i det publiserte materialet som ikkje lenger er akseptable i bruk. Det er viktig å kunne forske på endring i språkbruk, og å hindre høve til å søke på visse ord vil kunne føre til skeivskap i bruken av materialet. Det er ikkje ønskeleg å skjønnmale det som har vore. Men også her blir det viktig å publisere materialet saman med kontekst.

Dei etiske retningslinjene er under utarbeiding, og vi tar gjerne i mot innspel til utdraga i dette blogginnlegget!

Logo

ICA New Professionals Newsletter about SAMLA

Information abut SAMLA has now (May 2022) reached fresh archivists all over the world in the newsletter of ICA New Professionals. The text, written by our very own Lars and Angun, may also be found below.

SAMLA Infrastructure Programme for Cultural History and Tradition Archives

Lars Smaaberg and Angun Sønnesyn Olsen
The Norwegian Museum of Cultural History and the University of Bergen

The SAMLA (i.e. Collected) project is now digitising and making archival records from three leading Norwegian tradition archives accessible through the digital archive www.samla.no. Ongoing since December 2020, the project is well under way to becoming the new Norwegian standard for publicising cultural history and tradition archives online.

From the date it becomes operational, the database (and search engine www.samla.no) will facilitate the accessibility of cultural historical documents for research communities, students, businesses, local communities and other interested people. These include folk tales, legends, songs & ballads, riddles, children’s lore, customs & beliefs and old handwritten Cyprianus and song books, as well as traditional knowledge and crafts and a sizeable photo collection documenting both traditional crafts and costumes, and everyday life in a broader sense. A large part of the collections are listed on the Norwegian Document Heritage part of the UNESCO Memory of the World register

Digitisation and trans-institutional encoding

Included in the infrastructure project is the digitisation of approximately 500,000 pages currently held in the Norwegian Folklore Archives at the University of Oslo, the Ethno-folkloristic Archive at University of Bergen and in Norwegian ethnological research at the Norwegian Museum of Cultural History. All these documents, with their highly valuable records, document significant cultural phenomena from the local communities where they were recorded.

All these documents are being encoded and entered in the database under development at the University Library of Bergen, with the intention of making searches by the public possible regardless of owner institution. A future goal, after the first project phase, is to facilitate inclusion of other cultural historical archive collections from other institutions.

Internationalisation of previously national standards, metadata and documents

Meeting and further developing international standards is highly important in the future world of open digital archives. SAMLA aims to coordinate its national infrastructure with the corresponding Swedish and Icelandic digital infrastructures in a bid to facilitate broader international searchability and research. In this, the project is also looking to connect with the Intelligent Search Engine for Belief Legends (ISEBEL) project, which includes records from tradition archives from Germany, Denmark and the Netherlands. This integration will pave the way for the first big data analyses including Norwegian traditional archives collections.

Also participating in the project is the Institute for Language and Folklore (ISOF) in Sweden, as is Tim Tangherlini, professor in the Dept. Of Scandinavia at UC Berkeley, who, in addition to being the PI of ISEBEL, is currently working on a model for machine-generated translations between Norwegian dialects. SAMLA is also currently arranging a series of webinars together with the SIEF Working Group on Archives.

What’s next?

The next project phase plans not only to include several new archives and collections in the shared digital platform, but also to further develop the infrastructure to cater to new target groups and overcome existing challenges such as access control and document flow. Further designing and developing a flexible, easy and inspiring front-end enables dissemination in ways that will encourage different audiences to make use of this archival material in new and innovative fashion.

Follow our work on www.samla.no, or connect with us on samlatradisjonsarkiv on Facebook and Instagram or samla_no on Twitter.