Category Archives: presentasjon av tradisjonsarkiva

ICA New Professionals Newsletter about SAMLA

Information abut SAMLA has now (May 2022) reached fresh archivists all over the world in the newsletter of ICA New Professionals. The text, written by our very own Lars and Angun, may also be found below.

SAMLA Infrastructure Programme for Cultural History and Tradition Archives

Lars Smaaberg and Angun Sønnesyn Olsen
The Norwegian Museum of Cultural History and the University of Bergen
The SAMLA (i.e. Collected) project is now digitising and making archival records from three leading Norwegian tradition archives accessible through the digital archive www.samla.no. Ongoing since December 2020, the project is well under way to becoming the new Norwegian standard for publicising cultural history and tradition archives online.

From the date it becomes operational, the database (and search engine www.samla.no) will facilitate the accessibility of cultural historical documents for research communities, students, businesses, local communities and other interested people. These include folk tales, legends, songs & ballads, riddles, children’s lore, customs & beliefs and old handwritten Cyprianus and song books, as well as traditional knowledge and crafts and a sizeable photo collection documenting both traditional crafts and costumes, and everyday life in a broader sense. A large part of the collections are listed on the Norwegian Document Heritage part of the UNESCO Memory of the World register

Digitisation and trans-institutional encoding

Included in the infrastructure project is the digitisation of approximately 500,000 pages currently held in the Norwegian Folklore Archives at the University of Oslo, the Ethno-folkloristic Archive at University of Bergen and in Norwegian ethnological research at the Norwegian Museum of Cultural History. All these documents, with their highly valuable records, document significant cultural phenomena from the local communities where they were recorded.

All these documents are being encoded and entered in the database under development at the University Library of Bergen, with the intention of making searches by the public possible regardless of owner institution. A future goal, after the first project phase, is to facilitate inclusion of other cultural historical archive collections from other institutions.

Internationalisation of previously national standards, metadata and documents

Meeting and further developing international standards is highly important in the future world of open digital archives. SAMLA aims to coordinate its national infrastructure with the corresponding Swedish and Icelandic digital infrastructures in a bid to facilitate broader international searchability and research. In this, the project is also looking to connect with the Intelligent Search Engine for Belief Legends (ISEBEL) project, which includes records from tradition archives from Germany, Denmark and the Netherlands. This integration will pave the way for the first big data analyses including Norwegian traditional archives collections.

Also participating in the project is the Institute for Language and Folklore (ISOF) in Sweden, as is Tim Tangherlini, professor in the Dept. Of Scandinavia at UC Berkeley, who, in addition to being the PI of ISEBEL, is currently working on a model for machine-generated translations between Norwegian dialects. SAMLA is also currently arranging a series of webinars together with the SIEF Working Group on Archives.

What’s next?

The next project phase plans not only to include several new archives and collections in the shared digital platform, but also to further develop the infrastructure to cater to new target groups and overcome existing challenges such as access control and document flow. Further designing and developing a flexible, easy and inspiring front-end enables dissemination in ways that will encourage different audiences to make use of this archival material in new and innovative fashion.

Follow our work on www.samla.no, or connect with us on samlatradisjonsarkiv on Facebook and Instagram or samla_no on Twitter.

Om Etno-folkloristisk arkiv

Av: Angun Sønnesyn Olsen og Silje Teigland Røstøen

Etno-folkloristisk arkiv (EFA) er eit kulturhistorisk forskingsarkiv/ tradisjonsarkiv ved kulturvitskap, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, Universitetet i Bergen.

Arkivskap med skuffer det står Hannaas på. — Foto: Silje Teigland Røstøen

Historien til EFA byrjar i Bergen Museum, det som no er Universitetsmuseet i Bergen. Museet, eit av dei eldste i Norge, var velkjent som ein samlings- og forskningsinstitusjon. I 1914 vart Torleiv Hannaas (1874-1929) tilsett som stipendiat, og vart såleis fritatt frå lærarstillinga si på Stord, slik at han kunne vie tida si til innsamling og gransking av språk og folkeminne. I 1918 fekk han den nyoppretta stillinga som professor i «Vestlandsk dialektforsking». Hannaas hadde sidan ungdomen samla inn folkeminne frå heimfylket Agder, men også frå store delar av Vestlandet, noko som seinare skulle danna grunnlaget for etableringa av folkeminnesamlinga i 1921.

«Bergen Museums Folkeminnesamling er ei samling av språklege, litterære og kulturhistoriske folkeminne» skriv Hannaas i eit særtrykk frå Bergen Museum i 1925. Dette viser til eit folkeminnebegrep som favna vidt, og som i tillegg til fortellingar og songar også inkluderte dialektord, stadnamn, folkenamn, kunamn og slektshistorie. I tillegg hadde Hannaas ei stor interesse for gåter, noko han delte med andre språkforskarar. Noko av det fyrste han gjorde etter tilsettinga ved Bergen Museum, var å sette i gang ei innsamling av gåter, noko han såg på som ei vidareføring av arbeidet etter W.F.K Christie, ein av grunnleggarane av museet. Christie samla og granska folkeminne og bygdemål, og inspirert av ei svensk gåtesamling frå 1847, sette han i gang ei innsamling av gåter i 1848. I 1924 fekk Hannaas denne samlinga av ein av Christie’s etterkommarar, og den er no ein del av materialet i EFA. Hannaas-samlinga består av, i tillegg til det materialet han sjølv samla, innsendt material frå andre folkeminnesamlarar. Det eldste materialet er ein svensk «Järteckens postilla» frå det 15. århundret, funne på ein gard i Setesdal kring 1845.

Eksempel på Christie sine gåter. Foto: Silje Teigland Røstøen

Då Universitetet i Bergen vart oppretta i 1946, vart Folkeminnesamlingi flytta til Institutt for nordisk filologi. Her var det fram til 1972-1973, då Etno-folkloristisk institutt vart oppretta. Då samlinga flytta denne gongen, ser det ut til at den vart delt i to: Språk- og stadnamnmaterialet vart att på Nordisk Institutt, medan folkeminnematerialet vart med til det nye instituttet. Dette førde til at Hannaas si eigen samling vart delt opp, og folkeminneomgrepet fylgde no ei liknande definering som den ein kan sjå hjå Norsk Folkeminnesamling. Nokre skilnader var det. Blant anna inneheldt samlinga lydopptak samla inn av spelemannen og folkemusikksamlaren Arne Bjørndal. Denne delen av samlinga vart overført til Griegakademiet på 1990-talet.

Då Etno-folkloristisk institutt vart etablert på 1970-talet, hadde forskinga eit meir performans- og kommunikasjonsorientert preg. Dette førde også med seg nye innsamlingsprosjekt som no utgjer ein stor del av materialet i EFA. Sentrale folkloristar her var mellom anna Reimund Kvideland, Brynjulf Alver og Bente Gullveig Alver, men også arbeidet etter studentar er å finne i samlinga. Blant dette materialet finn ein barneleikar, barnetradisjonar, flaue vitsar, – og brev til julenissen frå heile verda. Desse samlingane inneheld også store mengder lydband, intervju og anna feltarbeidsmaterialet, og indikerer eit skifte frå å sjå på folkeminna som artefakt til også å sjå på dei som framføringar.

I 1975 sendte Julie brev til «Father Xmas, Oslo, Norway». Foto: Line Grønstad

I denne fyrste delen av SAMLA-prosjektet er det materialet etter dei namngjevne folkeminnesamlarane fram mot 1970-talet me skal arbeide med. EFA ber preg av at materialet har blitt flytta på, delt opp og lånt ut i dei siste hundre åra, og me har så langt i prosjektet jobba med å få ei oversikt over både historikken til samlinga og sjølve materialet. Me gler oss til at materialet i EFA blir tilgjengeleg for fleire og til at det får ein plass i det digitale universet!

Om Norsk etnologisk gransking

Av: Lars Smaaberg

Her presenterer vi Norsk etnologisk gransking (NEG), eit av dei tre tradisjonsarkiva som er del av SAMLA-prosjektet. Dei andre er Norsk Folkeminnesamling (NFS) og Etnofolkloristisk arkiv (EFA).

NEG er eit norsk tradisjonsarkiv- og ein forskingsinstitusjon som høyrer til Norsk Folkemuseum. Arkivet er i hovudsak bygd opp av spørjelister og spørjelistesvar som omhandlar ulike kulturhistoriske emne. Praksisen har heile vegen vore at eit nasjonalt nettverk av privatpersonar og institusjonar, også kalla meddelarar har delt eigne erfaringar, kunnskapar og minner, eller intervju av andre med NEG.

Bilete: Svar på spørsmål kring garvarhandtverket. Hans S. Hanssen fortel detaljar om ein garvarprosedyre frå Stor-Elvdal i gamle Hedmark fylke (NEG 134, 25539).

Føremålet med verksemda til institusjonen er å samle, forvalte, formidle og å forske på beretningar frå historia til dagleglivet i Noreg, samt å vere eit nasjonalt ressurssenter for å samle inn personlege minner. Den fyrste spørjelista NEG sendte ut hadde tema «transport av høy» i 1946 og den siste, som vart sendt ut i 2016, hadde tema «lek». Same året vart nettstaden minner.no teken i bruk, og folk kunne frå då av sende inn minner digitalt til fordel for den gamle metoden med “brev i posten”. I løpet av desse 69 åra har NEG sendt ut totalt 259 omfattande spørjelister og 68 noko mindre omfattande særemner. Alle spørjelistene kan du allereie no lese på Norsk Folkemuseum sine nettsider.

Her er det korntørking, eit tema NEG spurte om i 1956.

I tillegg til å svare skriftleg på spørjelister, har mange meddelarar valt å sende med bilete av situasjonar, tema og anna dei skildrer i tekstane sine eller som det vert spurt om i listene.

Variasjonsbreidda i fotoarkivet er stort. Her er fotografi av bjørnejakt, tilfeldige personar, skip m.m. (Foto: Tinna Ludviksdottir).

Norsk etnologisk gransking vart stifta i august i 1946 som ein sjølvstendig institusjon lokalisert i lokala til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Det var leiar Hilmar Stigum (1897-1976) som sendte ut spørjelista «Ard og plog» i februar året etter. Dette ikoniske fyrste emnet genererte heile 265 svar, dog med ulik grad av utfyllande informasjon.

Teikningar frå den ikoniske spørjelista nr. 1 Ard og plog sendt ut av Hilmar Stigum i 1947.

I 1974 tok Universitetet i Oslo over drifta av NEG, noko som markerer slutten på NEG som sjølvstendig institusjon. Same året flytta NEG inn i lokala til institutt for folkelivsgransking hjå UIO-eigde Norsk Sjøfartsmuseum. Etter å ha flytta lokala til Blindern i 1996, vart NEG på ny sameina med Stiftelsen Norsk Folkemuseum i 2005.

Les meir om historia til Norsk etnologisk gransking i Spørre og grave i 50 år, utgjeve i samband med NEG sitt 50-års-jubileum i 1996. NEG som forskings- og arkivinstitusjon byggjer på ideane til Nils Lid (1890-1958) og innsamlingsarbeidet i tidsskriftet Ord og Sed (1934-1947). Ord og Sed sendte heile 131 spørjelister det fyrste tiåret dei opererte. Det er heller ikkje berre idear NEG har teke frå Ord og Sed. Også heile kontaktnettverket, som jamnleg svarte på listene til Ord og Sed, vart overført til NEG ved oppstart. Det gav dei ein «flying start». Den fyrste spørjelista som vart sendt ut i Noreg, stod derimot den tyske folkloristen Wilhelm Mannhardt og folkloristen og filologen Sophus Bugge bak allereie i 1866.

Spørjelister som hovudmetode for innsamling av folkekulturhistoriske kjelder sett NEG inn i den større europeiske forskingstradisjonen «Wörter und Sachen», som vart svært populær rundt fyrste tiåret på 1900-talet. Til dømes byrja Undersökningen av svenska folkmål i Sverige, i dag Institutet för språk och folkminnen (ISOF), å sende ut «frågelistor» i 1910.

Om Norsk Folkeminnesamling

Av: Mari Ringnes Gløtberget og Therese Foldvik

Endelig har startskuddet gått for SAMLA-prosjektet! De tre neste årene skal arkivmateriale fra tre norske tradisjonsarkiv digitaliseres og tilgjengeliggjøres i et nytt, felles digitalarkiv. Disse tre arkivene er Etno-folkloristisk arkiv ved Universitetet i Bergen, Norsk etnologisk gransking ved Stiftelsen Norsk Folkemuseum og Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo. Her på nettsiden og på prosjektets Facebookside kan du følge arbeidet, få oppdateringer om prosessen, og lese om spennende funn vi gjør underveis.

De neste ukene vil vi i første omgang presentere de tre arkivene som skal digitaliseres. Først ut er Norsk Folkeminnesamling.

Norsk Folkeminnesamling (NFS), grunnlagt i 1914, er et unikt nasjonalarkiv for kulturhistorisk materiale. Siden opprettelsen har arkivet jobbet med å samle, bevare og formidle tradisjonsmateriale – det mange gjerne vil kalle kulturarv. Virksomheten var i begynnelsen lokalisert ved Universitetsbiblioteket i Drammensveien i Oslo, men har siden 1962 holdt til på Universitetet i Oslo ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Fire svarthvitbilder i stående ramme — Moltke Moes bilde. Fra venstre: Sophus Bugge, Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen og Jacob Grimm (foto: Line Grønstad).

Grunnstammen i samlingen var opprinnelig Moltke Moes etterlatte samlinger. Disse bestod blant annet av opptegnelser av tradisjonsmateriale og brev etter Moltke Moe selv, Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, i tillegg til samlinger etter Magnus Brostrup Landstad og Sophus Bugge. Denne delen av samlingen ble i 2012 UNESCO-listet som del av Norges dokumentarv.

Svarthvittbilde som viser menn og kvinner sittende foran tømmerbygning med gress på taket. — Fotografi tatt på Moltke Moes feltarbeid i 1890.

Omfattende tradisjonsinnsamling i mellomkrigstiden gjorde at samlingene vokste i omfang. I dag består Norsk Folkeminnesamling av over en halv million manuskriptsider, hvor nær 400 samlere er representert. Materialet er fra hele landet og er systematisert i kategorier som ballader, eventyr, sagn, skikk og tro. Samlingen rommer også lydopptak, fotografier, en kunstsamling, samt enkelte gjenstander etter folkeminnesamlere.

I den treårige førstefasen av SAMLA-prosjektet vil vi prioritere å digitalisere materialet etter de navngitte samlerne ved NFS. Dette omfatter 18 arkivskap med hånd- og maskinskrevne tradisjonsoppskrifter, i form av løse ark og skrivebøker, samt store brevsamlinger og en fotosamling. Smakebiter fra arkivene får du på Facebook-siden vår. Underveis vil vi via Lokalhistoriewiki også publisere artikler om samlerne som er representert i de tre arkivene. Heng på – dette er bare starten!