Svarthvittbilde som viser menn og kvinner sittende foran tømmerbygning med gress på taket.

Om Norsk Folkeminnesamling

Endelig har startskuddet gått for SAMLA-prosjektet! De tre neste årene skal arkivmateriale fra tre norske tradisjonsarkiv digitaliseres og tilgjengeliggjøres i et nytt, felles digitalarkiv. Disse tre arkivene er Etno-folkloristisk arkiv ved Universitetet i Bergen, Norsk etnologisk gransking ved Stiftelsen Norsk Folkemuseum og Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo. Her på nettsiden og på prosjektets Facebookside kan du følge arbeidet, få oppdateringer om prosessen, og lese om spennende funn vi gjør underveis.

De neste ukene vil vi i første omgang presentere de tre arkivene som skal digitaliseres. Først ut er Norsk Folkeminnesamling.

Svartebok fra Kvam, Nord-Fron.

Norsk Folkeminnesamling (NFS), grunnlagt i 1914, er et unikt nasjonalarkiv for kulturhistorisk materiale. Siden opprettelsen har arkivet jobbet med å samle, bevare og formidle tradisjonsmateriale – det mange gjerne vil kalle kulturarv. Virksomheten var i begynnelsen lokalisert ved Universitetsbiblioteket i Drammensveien i Oslo, men har siden 1962 holdt til på Universitetet i Oslo ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Fire svarthvitbilder i stående ramme

Moltke Moes bilde. Fra venstre: Sophus Bugge, Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen og Jacob Grimm (foto: Line Grønstad).

Grunnstammen i samlingen var opprinnelig Moltke Moes etterlatte samlinger. Disse bestod blant annet av opptegnelser av tradisjonsmateriale og brev etter Moltke Moe selv, Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, i tillegg til samlinger etter Magnus Brostrup Landstad og Sophus Bugge. Denne delen av samlingen ble i 2012 UNESCO-listet som del av Norges dokumentarv.

 

Svarthvittbilde som viser menn og kvinner sittende foran tømmerbygning med gress på taket.

Fotografi tatt på Moltke Moes feltarbeid i 1890.

Omfattende tradisjonsinnsamling i mellomkrigstiden gjorde at samlingene vokste i omfang. I dag består Norsk Folkeminnesamling av over en halv million manuskriptsider, hvor nær 400 samlere er representert. Materialet er fra hele landet og er systematisert i kategorier som ballader, eventyr, sagn, skikk og tro. Samlingen rommer også lydopptak, fotografier, en kunstsamling, samt enkelte gjenstander etter folkeminnesamlere.

I den treårige førstefasen av SAMLA-prosjektet vil vi prioritere å digitalisere materialet etter de navngitte samlerne ved NFS. Dette omfatter 18 arkivskap med hånd- og maskinskrevne tradisjonsoppskrifter, i form av løse ark og skrivebøker, samt store brevsamlinger og en fotosamling. Smakebiter fra arkivene får du på Facebook-siden vår. Underveis vil vi via Lokalhistoriewiki også publisere artikler om samlerne som er representert i de tre arkivene. Heng på – dette er bare starten!

One comment

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *