En visebok som historisk kilde

Av Mari Ringnes Gløtberget

Blant Moltke Moes etterlatte arkivmateriale i Norsk Folkeminnesamling finner vi flere visebøker fra 1700-tallet. Nøyaktig hvordan disse havnet hos Moe kjenner vi lite til, men trolig har han vært den siste i rekken av bøkenes flere eiere. Én av bøkene i samlingen er kilde både til betydningsfull norsk lyrikk og til en familiehistorie fra Trøndelag. 

Boka er påbegynt i begge ender og har derfor også to tittelblad. Den ene halvparten av boka er viet en tekst med følgende innledende tittel: 

«Poetiske Samlinger udgivne af Det Norske Selskab om Axel Tordsen og Skiøn Walborg af P.H. Frimann. København 1775». 

“Poetiske Samlinger udgivne af Det Norske Seskab om Axel Tordsen og Skiön Walborg af P. H. Frimann” står det med sirlig håndskrift fra 1775 i viseboka.

Det tittelen viser til er dikteren og diplomaten Peter Harboe Frimanns (1752-1839) romanse bygget på den kjente folkevisa «Aksel Tordsøn og skjønn Valborg». Frimanns tekst var en av flere som ble utgitt i Poetiske samlinger av Norske Selskab i 1775. Privateide visebøker som denne er gjerne skrevet av eieren selv og gikk ofte i arv. De kunne inneholde blant annet skillingsviser, ballader og salmer. Viseboksjangeren er i stor grad fundert på avskrifter av allerede nedtegnede viser. Folkevisene er tradisjonelt overført muntlig og de få trykte utgavene var en sjeldenhet hos folk flest. Det samme gjelder da også for denne boka, hvor eieren har skrevet av Frimanns bidrag til Poetiske samlinger

Aksel og Valborg 

Folkevisa «Aksel Tordsøn og skjønn Valborg» handler om det unge kjæresteparet Aksel og Valborg som ikke får hverandre, og er uvanlig lang med sine 200 strofer. Visa går også under navnet «Aksel og Valborg». Typekatalogen for nordiske middelalderballader plasserer folkevisene i seks kategorier etter form, innhold og stil. Aksel og Valborg klassifiseres her som en riddervise med TSB-nummer D 87. Et fellestrekk ved riddervisene er skildringen av menneskelige konflikter, ofte kjærlighetsforhold, hvor mange får en tragisk utgang. Det finnes omkring 300 av disse i Norden. 

Muntlig overføring av folkevisene har gitt oss mange ulike varianter av de samme visene. Det samme gjelder også for «Aksel og Valborg». Bare i Norsk Folkeminnesamling er det registrert 13 ulike varianter med stor spredning i både tid og sted for nedtegnelse. 

Fra hånd til hånd 

I bokas andre halvpart finner vi flere nedskrevne folkeviser og mange er forfattet av medlemmer av Norske Selskab. Her finner vi blant annet flere hyllestdikt til kongelige eller andre, for eksempel «Sang om Vagtmester Thor Hovland tilegnet Soldaterne af den i Feldten staaende Norske Armee. Christiania, 1808 av Bendix Prahl». 

Denne delen av viseboken har Anna Margrethe Throne brukt til å skrive av en rekke dikt.

Førstesiden i denne enden av boka forteller oss at visene er nedtegnet av Anna Margrethe Throne. Det var ikke uvanlig at eieren av en visebok skrev sitt eget navnet i den. Da bøkene ofte gikk i arv eller ble gitt videre finner vi gjerne flere navn og kan på denne måten spore bokas reise. 

Anna Margrethe har kalt samlingen viser for «Adskillige Nye og Smukke Viisser. Tiid efteranden Skrevet i denne Bog» og signert det hele den 8. mars 1787. Noen år senere skriver hun på den samme siden at hun ønsker at datteren Martha Angel Throne skal overta boka: 

Denne Bog for æres min Datter; 

Martha Angell Throne, til Erindring af 

mig som selv haver skrevet Det meste af det som 

er skrevet her i, med Eegen haand 

Berg 29. August 1793 A. M. Throne 

Vi finner begge disse kvinnene i digitaliserte norske kilder. Her omtales de med ulike navn i forskjellige sammenhenger, men i Bernhoft-slektens stamtavle finner vi Anna Margareta Tønder Bernhoft. Hun var født i Meldalen i Sør-Trøndelag 3. februar 1758, død 25. januar 1834. 17 år gammel blir hun gift med 53 år gamle oberst Johan Christian von Throne (1722-1810). Sammen hadde de sju barn. Deres andre barn og eldste datter var Martha Angell, født i 1777. Hun ble senere gift med danske Georg Vilhelm Willumsen (1768-1834). Han var da kapellan i Støren og ble senere sogneprest i Suldal, deretter i Bø og i Sigdal. Martha Angell og Johan Christian fikk ni barn.  

Martha Angell døde i Sigdal 22. november 1844. Om hun ga viseboka etter sin mor videre til et av sine egne barn kan vi ikke vite. Det er ikke skrevet flere navn i boka før Moltke Moe har påført sitt eget i 1873. Da var han selv bare 14 år. At Moe selv var fra Sigdal (senere Krødsherad) kan være med på å forklare hvordan boka havnet hos han. Bokas vei fra Moltke Moe til Norsk Folkeminnesamling kjenner vi imidlertid godt. Takket være han er den nå trygt bevart og vi kan følge dens reise fra Trøndelag, via Ryfylke, Telemark og Buskerud, til et arkivmagasin ved Universitetet i Oslo – 235 år etter at oberstinne Anna Margrethe Throne sirlig skrev av teksten om Aksel og Valborg og flere andre folkeviser. 

Kilder: 

M. Moe 84, Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo. 

Bernhoft, Emilie (1885) Stamtavle over slægten Bernhoft

Busetnad og folkeliv i Soknedal : gard og grend. B. 1 (nb.no) 

Dokumentasjonsprosjektet ved UiO 

Norsk Folkeminnesamling (UiO): «Ballader» 

Norske Selskab (1793), Poetiske Samlinger 1. 

Norske Stamtavler. B. 1 (nb.no) 

Store norske leksikon «Ridderviser» 

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.