Av Therese Foldvik.
I løpet av digitaliseringsarbeidet I prosjektet har det blitt funnet morsomme koblinger mellom de forskjellige arkivene og institusjonene. En av koblingene heter Beri-Gaup og går mellom Norsk Folkeminnesamling og Norsk Folkemuseum.
Koblinger
I Norsk Folkeminnesamling finnes en vise etter samler Einar Høvding (1892-1966) fra Brønnøysund, som har tittelen “Folkevisen om Beri-Gaup”. Det står ikke hvem hun var, eller hvor hun kom fra, men teksten handler om Beri-Gaup som dro til Danmark, og kjøpte seg en fole.
Nederst har Høvding skrevet et notat:
Meddelt telegrafbestyrer Høvding, Brønnøysund, av Oscar Hansen Mo den 30-7-1936 i tilknytning til den fundne kvinnebyste av tre, parykkmakerblokken, som gikk under navnet Berigaup og nu oppbevares på Norsk Folkemuseum, Bygdøy, som det eneste bevarte eksemplar her i landet av sitt slags.
Et besøk i magasinet til Norsk Folkemuseum viste at parykkblokken faktisk befinner seg der i dag. Og det er en fascinerende gjenstand.
Et hedensk gudebilde?
Under åpningen av kulturuken i Oslo Rådhus den 16. september 1966 holdt direktør ved Norsk Folkemuseum, Reidar Kjellberg, en tale der Beri-Gaup var i fokus. Kjellberg jobbet som amanuensis ved museet den gang parykkblokken ble levert inn i 1936, og det er dermed mulig at han selv var med og fikk historien rundt bysten. Ifølge han ble det ved overtakelsen opplyst om at dette var «et avgudsbilde fra den grå, hedenske oldtid, oppbevart med grublandet ærefrykt gjennom århundrer som et kostelig minne om fedrenes skikker i det eventyrlige Nordland». Det viste seg derimot at dette ikke var et avgudsbilde, men en rundt (nå) 200 år gammel parykkblokk.
Hos Norsk Folkemuseum er Einar Høvding oppgitt som giver, og i og med at han selv skriver at dette er en parykkblokk i notatet i Norsk Folkeminnesamling, så må alle involverte ha visst ved givertidspunktet at dette var en parykkblokk.
På folkemunne
I Arbeiderbladet datert 28. januar 1939 står det en liten notis om «Den gåtefulle Beri Gaup». Bysten hadde i lenger tid stått på en gård på Mo i Brønnøy, og folk hadde undret seg over hva dette kunne være. Ingen vet når den fikk navnet Beri-Gaup, men den hadde hatt navnet lenge, og folk tenkte at det kanskje hadde noe med gammel religion å gjøre. Notisen klargjør deretter kort og greit at det ikke er snakk om et avgudsbilde, men noe så enkelt som en parykkblokk.
Beskrivelse av parykkblokken
Beri-Gaup er ikke i veldig god stand, det er tydelige sprekker både foran og bak, og hun mangler nese. Hun er rundt 35 cm høy og laget av treverk. Hun har enkle, men tydelige ansiktstrekk. Det er rester av maling flere steder, blant annet en lys rosa hudfarge, som nesten er slitt bort. Det finnes også antydning til at hun hadde røde roser i kinnene, grønne øyne og røde lepper, samt grønn kjole. Dette var en type byste som damer hang fra seg parykken sin på når de ikke brukte den, og det er tydelig at det er mer slitasje på øverst på hodet og i nakken enn resten av gjenstanden.
Når man studerer Beri-Gaup er det forståelig hvorfor hun har blitt personifisert i lokalsamfunnet der hun kom fra. Fremtredende årringer, slitasje og stirrende øyne gjør at hele fremtoningen får et mystisk preg. Det er lett å se for seg fantasien løpe løpsk i flakkende lysskjær fra stearinlys.
Hvem var Beri-Gaup?
Navnet Gaup gir assosiasjoner til samisk kultur. I trykksaken «Norske parykkmakere» fra 1996 omtaler forfatter Ola Holst Beri-Gaup som en eldgammel samisk gud. Det står ingenting om hvor han har den samiske koblingen fra, men en mulig forklaring kan være at området som parykkblokken ble oppbevart er et område med sørsamisk befolkning.
I 1936, omtrent på samme tid som Høvding gav parykkblokken til Norsk Folkemuseum, skrev han et lite innlegg i Brønnøysunds avis om Beri Gaup. Der beskriver han kort hvordan hans informant Oscar Mo Hansen fortalte han folkevisen, og fikk lånt bysten for at Høvding skulle kunne undersøke den nærmere. Høvding har også en teori om hvor navnet kommer fra:
Den første lutherske prest i Brønnøy Oluf Anderssøn var gift med Berette Hermondsdotter, og deres datter Marit bodde senere i Gaupen i Bindal. Denne var derfor muligens morsgården. Der er kanskje en forbindelse mellem Berette Gaupen fra annen halvdel av 1500-tallet og folkevisen om Beri Gaup.
Ifølge Høvding henviser dermed Gaup til stedet Gaupen.
Gjenstander som historiefortellere
En gjenstand kan få nye betydninger eller flere lag med mening alt ettersom tiden går og historier rundt den skapes av de som ser den. Selv om vi ikke vet sikkert hvordan en håndfast gjenstand som en parykkblokk kan ha blitt koblet til navnet Beri-Gaup og en folkevise, så viser dette at gjenstander, trosforestillinger folks fantasi går hånd i hånd.
Takk til Norsk Folkemuseum for lov til å besøke Beri-Gaup i magasinet, og til kollega Angun Sønnesyn Olsen for hjelp med research.
Kilder
Beri Gaup i »Brønnøysunds Avis 1936.09.21» på nb.no
Den gåtefulle Beri Gaup i »Arbeiderbladet 1939.01.28» på nb.no
Holst, Ola: »Norske parykkmakere» [O.Holst]. 1996 på nb.no
NFS Høvding 1, Norsk folkeminnesamling