Av Therese Foldvik
«Aprilsnarr i gamle da’r, den som ingen tanker har» var vanlig å erte den som ble lurt på 1. april. Da var man nemlig ikke smart nok til å skjønne at man var i ferd med å bli lurt.
I Norge er vi i nyere tid vant til at aprilsnarr er den 1. april, men det er et relativt nytt fenomen for nordmenn. Tidligere var det knyttet narreskikker til siste dagen i april eller 1. mai. Når dette startet er det ingen som har et klart svar på. Ble man lurt i mai, så ble man kalt maikatt eller maigås. Uttrykket maikatt kommer antakelig fra Danmark, der det i folketroen ble sagt at katter som er født i mai skulle ha både dårlig syn og være dårlige musejegere. Det er lett å tenke seg at den som falt for en skøyerstrek kunne minne om en katt med dårlig syn. Hvorfor det heter maigås er derimot litt mer uklart, men mest sannsynlig kommer dette fra primstaven. Symbolet for gauksmesse 1. mai, er nemlig en fugl. Eller gjøk, da gaukmesse markerte dagen da gjøken skulle komme.
Det har vært sterkere tradisjoner knyttet til denne dagen ellers i Europa. Å spille noen et puss på 1. april antas å ha røtter så langt tilbake som til antikkens Roma. Den gangen ble det feiret at våren var kommet ved å holde store, kultiske narrefester. Den formen vi er mest kjent med i dag, ved å spille noen et puss, kommer fra Frankrike. I Tyskland er skikken dokumentert tilbake til 1600-tallet.
I Norsk Folkeminnesamling finnes en liten innsamling gjort blant folkeminnestudenter om skikker knyttet aprilsnarr. Selve materialet er ikke datert, men innholdet tyder på at studentene minnes tilbake til en barndom på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet. Flere nevner at man i tillegg til å narre 1. april også kunne narre maikatt. Dermed ser vi at norsk og utenlandsk skikk har eksistert side om side.
En av informantene forteller en historie fra sin barndom:
Det første jeg husker av aprilsnarr, er fra 1948. Min bror, den gang tre år, skulle narre min far. Han skulle gå i vinduet å se den store «øyken» (hauken) som satt på stæreburet. Da min far «slukøret» (som seg hør og bør på våre kanter når et barn «narrer» en voksen) kom inn igjen så min bror på han med ivrige øyne og sa: «Var han der?» Dette kalles aprilsnarr, og den uheldige blir møtt med et triumferende «aprilsnarr».
Den vanligste måten å narre noen på var nemlig å lure noen i hverdagslige situasjoner ved å si ting som «mor er på kjøkkenet og vil snakke med deg», og da du ikke fant mor på kjøkkenet ropte den andre «Aprilsnarr!». Det var ukomplisert og ikke som i dag, når aviser lager sine egne aprilspøker, eller kollegaer pakker inn alle andres kontorrekvisita i aluminiumsfolie.
Det ser ut som skikken med å narre siste dagen i april eller 1. mai gradvis forsvant i Norge på midten av 1900-tallet. Mange hadde hørt om det, men få praktiserte. Kanskje det forsvant tidligere noen steder i landet enn andre. I Drammens avis torsdag den 4. mai 1950 står det en liten notis skrevet av en navnløs østlending som var i Ålesund den 1. mai. Østlendingen gikk og bar på en koffert, et pledd og noen andre saker. Da hørte han plutselig noen rope «Dokker mista noke!». Da han snudde seg for å se etter, hadde han ikke mistet noe. Han hadde blitt lurt av en ålesundsk tjuagutt (gategutt), som lo og sa «Maikatt!». Den navnløse østlendingen hadde aldri hørt om maikatt før, og i slutten av notisen spekulerer han på om dette kunne være en lokal tradisjon i Ålesund.
Du kan derfor ikke være helt trygg på at du skal slippe unna med narrestreker bare den 1. april. Kanskje det finnes en skøyer som fremdeles holder på denne skikken og venter rundt hjørnet både 30. april og 1. mai!
Les også om 1. april på Norsk Folkeminnesamling sin hjemmeside: 1. april
Kilder og videre lesning:
Alver, Brynjulf (1970) Dag og merke: folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Universitetsforlaget.
Aprilsnarr, Store Norske Leksikon
Byen. Drammens tidende, torsdag 4. mai 1950 på nb.no
Norsk folkeminnesamling, Varia 29-188
Skjelbred, Ann Helene Bolstad (1995) År og dag. Tradisjoner i årets løp. Bibliotekarens lille oppslagsbok. Universitetsbiblioteket i Oslo.
Sivertsen, Birger (2007) Norske merkedager. Damm.
