Kvenfolkets dag 16. mars

Av Mari Ringnes Gløtberget

16. mars er Kvenfolkets dag. I SAMLA finnes folkeminner samlet inn også fra og om personar av kvensk opphav.

Kvener i Norge 

Kvener er folk av kvensk/finsk ætt i Norge, også kalt norskfinner. Det finnes skattemanntall som dokumenterer at kvener var bosatt i Nord-Norge allerede på 1500-tallet. Den store innvandringen av kvener til Finnmark startet imidlertid i første halvdel av 1700-tallet. Rektor, folkeminnesamler og forfatter Richard Bergh (1930-2016) samlet folkeminner i Finnmark på 1960-tallet, særlig knyttet til kvensk og samisk kultur:

«For noen mannsaldre siden var dårlige tider i Finland, så dårlige at mange der måtte spise barkebrød. Mange utvandret da til Norge. De kunne komme i flokker på tre eller tre, dro over fjellet med de få eiendelene sine på ryggen, og bosatte seg ved fjorden. Slik vokste etter hvert frem en finsk befolkning i Lakselvdistriktet. (NFS Bergh 1, s. 25-26) 

Kvenene bosatte seg i de indre delene av Finnmark og langs fjordene i Nord-Troms og Finnmark, hvor de kombinerte landbruk med fjordfiske og laksefiske i elvene. Fra rundt 1830 og utover økte den finske innvandringen til Nord-Norge, nå i form av arbeidsinnvandring. Kopperverket i Kåfjord og voksende byer og fiskevær krevde arbeidskraft. Her arbeidet kvener både som ishavsskippere, håndverkere og tjenestefolk. 

Sammen med samene ble kvenene utsatt for fornorskingspolitikken fra andre halvdel av 1800-tallet av, som forbød kvensk/finsk språk på skolen og i kirka, og hindret alle andre enn norsktalende i å kjøpe jord. 

Fotografiet er fra Kiruna, og viser en gruppe med kvener. Det ble tatt rundt 1900. Ukjent fotograf/Svenska Turistforeningen.

Johan Kaaven 

Flere fortellinger Bergh samlet handler om «Kåven», bedre kjent som Johan Kaaven (1835-1918) eller «Trollkaaven». Johan Kaaven holdt til i Indre Billefjord og var av kvensk-norsk og samisk slekt. Han var en av de siste og mest kjente noaidene i Norge, berømt for sine kunnskaper om åndemaning, ganning og svartekunster. Han skal ha vært en dyktig folkelig helbreder. Richard Bergh har skrevet boka Mannen som stoppet hurtigruta som omhandler Johan Kaaven. I Berghs nedtegnelser i Norsk Folkeminnesamling finner vi flere historier om hvordan Kaaven helbredet: 

Kåven ble ofte oppsøkt av folk som var syke. En gang kom en mann som ikke var bra. Kåven tok ham med seg ned på øra nedenfor huset. Og den øra er slik at når det er fjære, er den på fastlandet, men når det er flo, er den en øy. Så sa han til mannen at han skulle være der på øra til Kåven sa han skulle komme opp i huset. Og mannen ble der, og det begynte å flø. Da floen var på det største, ropte Kåven at han skulle komme, og mannen måtte bakste seg i land. Men da han kom opp til huset, var han også blitt frisk. (NFS Bergh 1, s. 93) 

En kjerring kom en gang til Kåven og bar seg ille over ondt i ryggen. Han stilte seg bak henne, stakk tommelen i ryggen på kjerringa og løftet henne slik. Kjerringa skreik, men det nyttet ikke, Kåven ga seg ikke, og etter dette hadde ikke kjerringa ondt i ryggen mer. (NFS Bergh 1, s. 94) 

Etter hvert som mer og mer materiale i SAMLA blir digitalisert og gjort tilgjengelig, blir også flere kvenske (og samiske, og romske og romani) fortellingstradisjoner, forestillinger og folkeminner mulige å finne. Det blir også enklere å få overblikk over områder der det er mangler i tradisjonsarkivene, ikke minst med tanke på fornorskingsprosessene ulike grupper i samfunnet har blitt utsatt for.

Onnee päiväle!

Kilder: 

NFS Bergh 1. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.
“kvener”, Store Norske Leksikon 15.03.2022.  
“Johan Kaaven”, Wikipedia 15.03.2022. 

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.