Monthly Archives: august 2021

Svart-hvitt foto av to menn og en dame

Tov og Kjetil Aslaksson Flatin

Av Mari Ringnes Gløtberget

Brødrene Tov (1878-1945) og Kjetil Aslaksson Flatin (1881-1916) har begge bidratt med materiale til Norsk Folkeminnesamling. Brødrene var fra Seljord i Telemark og var begge utdannet lærere. 

Mann i fotografstudio. Uniform med hatt og kniv i beltet. Lyst hår og hud.
Kjetil A. Flatin. Foto: Ragnvald Nyblin.

Det er gjerne eldstebroren Tov vi kjenner best til, da Kjetil døde tidlig, før fylte 35 år. Dog rakk også Kjetil å gjøre seg bemerket som folkeminnesamler, i tillegg til å arbeide som lærer og gårdbruker. Hans innsamlede folkeminner ble først tilgjengeliggjort som utklippsbøker i aviser, senere utgitt i Gamle hermennar fraa Telemork i 1916 og i slektssagaene Rokkerova og Ættir fraa Selgjord etter hans død. I 1913 sendte Kjetil Flatin inn et trykk av «Trolldom og tussar. Gamalt fraa Telemork» til Norsk Folkeminnesamling. Samtidig søkte han om stipend til videre innsamling av folkeminner i Telemark. Det innsendte materialet ble i 1930 utgitt av Norsk Folkeminnelag, med forord av broren Tov: 

«Det er med folkeminnesamling og ættegransking Kjetil hev sett seg eit minne. Naar ein kjem ihug koss han maatte hange i med tungarbeid er det mest ei gaate at han kunde faa tid til aa samle og skrive upp so mykje som han gjorde. Det var ein trott som var nærpaa makalaus». 

Tov Flatin. Foto: Bolette Berg og Marie Høeg.

Kjetil Flatins henvendelse til Norsk Folkeminnesamling v/ Moltke Moe, 22. februar 1913. (NFS Flatin K., Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo).
Ein yngre mann, og ein eldre mann og ei kvinne som sit ute ved eit bord med skrivne ark på. Alle er vendt mot kamera.
Kjetil A. Flatin og foreldrene Aslak Endresen Flatin og Margit Tovsdatter Flatin (NFL 21, Tussar og trolldom, Norsk Folkeminnelag 1930).

Tov Flatin virket det meste av sitt voksne liv i Flesberg i Numedal. Her var han aktiv i kommunepolitikken og lokale lag, hvor han hadde flere verv, blant annet som ordfører og som leder i Numedal sogelag og Lyngdal venstrelag. I 1918 ble han statsstipendiat i «folkeminnesamling og bygdesogegransking», og fikk med det 100 kroner i årlig stipend for innsamling av folkeminner. Noe av motivasjonen var knyttet til å løfte fram og føre videre arbeidet etter broren Kjetil. Tov ga ut en rekke lokalhistoriske publikasjoner, hvor bygdebøkene for Seljord og Flesberg regnes som hovedverkene. Tov forholdt seg tett til tradisjonsmateriale i utgivelsene sine. I Norsk Folkeminnesamling finner vi det trykte heftet «Nokre gamle truir og anna fraa Selgjord». Trykksaken er utdatert, men inneholder blant annet folkeminner fortalt av brødrene Flatins foreldre Aslak Endresen Flatin og Margit Tovsdatter Flatin. Disse knytter seg til folketro, råd og skikker blant annet rundt fødsler og stell av spedbarn. Heftet inneholder også eventyr som «Bjørn aa reven», «Guten, som kappslom æ Fa’n» og «Kjerringjo, som kasta bort kjyri hine».

 

Utdrag fra Tov Flatins «Nokre gamle truir og anna fraa Selgjord» (NFS Flatin T., Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo).

  

Kilder: 

NFS Flatin K. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo. 

NFS Flatin T. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo. 

Kjetil A. Flatin (1881–1916) – lokalhistoriewiki.no 

Kjetil Aslaksson Flatin – Store norske leksikon (snl.no) 

Tov Flatin (1878–1945) – lokalhistoriewiki.no 

Tov Flatin – Norsk biografisk leksikon (snl.no) 

 

Nokre tankar kring hyttekos 

Av Lars Smaaberg

Hyttelivet i Noreg har gått gjennom store forandringar dei seinaste ti-åra. Frå gamle enkle hytter og eldre stølar utan innlagt vatn og straum, til store hyttefelt til fjelles med nyare kjøkken enn heime og skjærgårdidyller med vinskåp stilt etter føretrekt temperatur. Me har kanskje røyrd oss vekk frå den opphavlege tydinga av det lågtyske ordet hütte: lite og fattigsleg hus, gjerne i tre. Frå ein 40-åring i Harstad vart det fortald om den nybygde hytta (i 1986) som har balkong ut mot sjøen: 

Badet har fliser og varmekabel i gulv, dusj og 100l bereder. Vegger i stue og kjøkken har liggende rundtømmerpanel 4″ (..). Kjøkkeninnrediningen er hyttepreget med påmontert smijernbeslag. (..). Det er innlagt strøm, men vi har av koselige grunner basert oss på peisvarme og parafinlamper. (NEG 148 28248) 

Fotografi levert med spørjelistesvar 28248 som viser den nybygde hytta. 

For harstadværingen er det element av «det gamle» som gjev hyttekosen. Dette perspektivet kan utfordrast, for nokre tenkjer at «element» ikkje er nok. For mange formast måten ein tenkjer kring hytte på etter korleis ein minnast oppveksten. Ein 69 år gamal krigspensjonist frå Hedmark (f. 1918) fortel om at ikkje ein gong sjølvbygde hytter greier å konkurrere ut vene barndomsminne: 

Om det er hyggelig å komme til sin egen, sjølbygde hytte, er det allikevel ikke som inntrykkene fra min barndoms seter, som nå eies av min bror. Hytteliv i moderne forstand er ett, det gamle seterlivet med budeier og krøtter, noe annet. Jeg synes å se det for meg: Buskap, bjølleklang og kulokk. Hesteskoen over døra i seterselet, og sigden over fjøsdøra. En forgangen kultur -desverre. (NEG 148 27613) 

Dette fotografiet vart sendt inn i lag med eit anna spørjelistesvar, nr. 28160.

Ein kan også tydeleg legge merkje til nasjonalromantiske sentiment, ikkje uvanleg i kjeldematerialet knytt til hytte og hytteliv. Det er vel noko mange som har eller har vore på besøk på ei hytte kan kjenne seg att i også i dag. Og om «det gamle» viskast ut, kan hyttelivet for nokon til og med bli uinteressant. Det kan godt vere at minnet om selskapet som denne 72 år gamle buskerudværingen (f. 1915) pleidde å ha med seg  på setra, var delaktig i avgjersla han tok. Likevel står utsegnet som ei påminning om både korleis vårt forhold til hytter tilsynelatande har forandra seg, og at det finst ulike måtar å tenkje rundt fritidsboligar på: 

Jeg har ikke hytte og har aldri hatt interesse av noen. Desuten har ikke økonomien vært slik at en har kunnet tenke på noen. Vi fikk ordnet oss eget hus og det ble det store «løftet» for oss. 
Mens kona levet var vi endel på en gammel seter i Hemsedal. Denne setra var i drift med kuer og det var meget trivelig der. Seterbua var meget gammel og jeg synes den var koselig.
Foe et par år siden traff jeg eieren i et selskap og han ba meg komme å besøke dem. «Jeg har modernisert og pusset opp seterbua», sa han. Så nå vill du nesten ikke kjenne deg igjen». «Nei, det vil jeg ikke», sa jeg «Jeg vil bevare minne om setra slik den var.» Jeg tror ikke han forsto meg… (NEG 148 27710) 

I 1987 vart det gjennom spørjeliste «NEG 148 – Hytte og hytteliv» spurt om folks knytnad til og tankar kring hytta, landstaden, eller ferieboligen om ein vil kalle det det. Saman med eit eige «Fritids og hytteprosjekt» samla inn mellom 1987 og 1994 og «Ung i fjellet» gjennom minner.no frå 2018, sit NEG på eit stort og unikt kjeldemateriale som omfattar dei fleste type hytter og hyttefolk i heile landet. Hytteprosjektet gjennomførte også meir omfattande feltarbeid i særskilde områder, som på Ål i Hallingdal, i Finnmark, og i Oslo-området. Sjå meir på arkivportalen.no og på minner.no, og les kva det vart spurt om i 1987 her.