Av Lars Smaaberg
Har du vore på bryllaup i sommar? Mange har venta heilt sidan 2020 på endeleg å få sagt sine ja framfor vener og familie i den varme årstida.
Eit kjennemerke for bryllup er at dei ofte inneheld særmerkte rituale og tradisjonar som ‘må’ gjennomførast. Stabbedansen var blant det essensielle i bryllaupa i fortida, men dukkar no heller unnataksvis opp.
Stabbedans som tradisjon eller bryllaupsrituale finst dokumentert mange stader, med skildringar av korleis det skulle gjennomførast. Og dette kunne variere frå stad til stad. Her fylgjer ei forteljing om stabbedansen frå Surnadal, som finst i Norsk etnologisk gransking sine samlingar. Ho vart delt av Olaf Sogge (1882-1955), som var fødd i Rindal og busett i Surnadal. Under bilda kan du lese teksten i transkribert versjon.
Stabbedans i brylluper
Jeg har i tidligere svarlister berørt, at brylluppene her vanlig varte i 3 dage: fredag, lørdag og søndag. Unntakelses vis var det også torsdagsbrylluppe: men disse var mere sjeldne.
Når middagen var fraseggjort andre bryllupsdagen (lørdag), bordene båret ut, og stuen ryddet til dans, da var det en eller annen som rulled en huggestabbe inn i stuen og satte den mitt på gulvet. Spellemanden hadde stillt fela og tar til med en slått. Noen karer tar brudgommen og plasserer ham på stabben. Andre tar brura og plasserer henne i fanget på brudgommen.
Spillemannen setter litt mere kraft på og brugommen tar brura og danser ut med henne, og så er gulvet straks fyldt med dansende, og stabben står der.
Når slåtten er ferdig tar brudgommen opp spellpenge og leverer til brura, og hun går og leverer pengene til spellemannen. Neste dans blir det anbragt et nytt par på stabben, gifte eller forlovede. Disse danser til, og så følger andre, og den kvinnelige partner får spillpenge og betaler til spellemannen.
Når de gifte og åpenlyst forlovede har været på stabben, så blir det parret andre. Det kunde vel bli noe vilkårlig, men man søkte dog å parre slik af en liten antakelse, en observasjon, er til grund. Det var jo oftest trangt om sengeplass i bryllupgården og tilstødende hjem, og en eller anden kunde ha observeret plasseringer som kunde utnyttes.
Spioner var det vel også ute om natten og samlet på indisier. Kanske endog ældre mend, som under ett eller andet påskud gjorde sig erend omkring i kvarterene, og så blev de forefundne situasjoner utnyttet for «stabben».
x x x
Nå er dansen i brylluper mest slutt. Der improviseres jo gjerne en danseplass f.eks. på låven eller i annet uthus, så det kan bli litt dans første bryllupskvelden. Brylluppene holdes nu mest på lørdag og fortsetter gjerne påfølgende søndag. Det blir ikke nu anledning til så meget liv og løyer som i svundne dage.
Stabbedansen blev det slutt med da første verdenskrig brøt ut. 1914.
Olaf Sogge var også folkeminnesamlar som sendte inn materiale til Norsk Folkeminnesamling, i tillegg til å vere meddelar for NEG. Han dreiv for øvrig eit fargeri i Surnadal, med eige kraftverk.