Julekroner av halm og andre eldre juleskikker Lily Weiser-Aall tok vare på for framtida

av Ida Tolgensbakk, Stiftelsen Norsk Folkemuseum

Noen juleskikker, slik som å pynte juletrær, er ganske nye i Norge, men mange andre juleskikker går langt tilbake i tid – så langt at vi ikke kan vite når de oppsto, eller hvorfor. Det viktigste grunnlaget vi har for å vite noe om eldre tiders tradisjoner er de mange samlerne som har skrevet ned, spurt og undersøkt og dokumentert. En av dem som har gjort mest for det vi vet om juletradisjonene våre, var en lærd østerriker!  

Lily Weiser-Aall var født i en overklassefamilie i Østerrike, men gifta seg med en mann fra Norge, og ble en av de mest markante etnologene i etterkrigstidas Norge. I de 22 åra hun jobba ved Norsk etnologisk gransking rakk hun å sende ut utrolige 56 spørrelister! Interessen for jul og juleskikker hadde hun med seg helt fra doktoravhandlingen hun avla i Tyskland i 1922. Etter at hun flytta til Norge, ga hun ut flere tekster som skildrer eldre norske juleskikker. Med den grundige kunnskapen hun bar på fra internasjonal psykologi, filosofi og filologi kunne hun sette skikkene i en større kontekst, men samtidig var hun en empirinær forsker som alltid støtta seg på konkrete opplysninger.

De tre småskriftene Weiser-Aall ga ut om jul handler om Julehalmen i Norge (1953), Juletreet i Norge (1953), og Julenissen og julegeita i Norge (1954). På mange måter er disse tre grunntekster i norsk juleforskning, og Weiser-Aalls arbeider har blitt brukt, sitert, og bygget videre på i alle årene siden. Spørrelistene Weiser-Aall baserte denne forskninga på var NEG 18 Juletre og julehalm (sendt ut i februar 1950), og NEG 29 Julenissen (1950).

I SAMLA er alle disse spørrelistene og de mange hundre svarene som kom inn på dem publisert og åpent tilgjengelig. De som svarte på spørrelistene på tidlig femtitall var gjerne født på seint 1800-tall og tidlig 1900-tall, og de skildrer både egne barndomsopplevelser og ting de har hørt eldre fortelle om. Det gir oss innsikt i en ganske lang tidsperiode i norsk julefeiring: noen av svarene peker tilbake på skikker fra tida før det store hamskiftet.

I en oppfølging til spørrelista om juletre og julehalm stilte Weiser-All spørsmål om «julekroner». En av NEGs trofaste medarbeidere, en mann født i 1890 fra Avaldsnes, brukte lang tid på å svare, og unnskyldte seg for det:

«Ein av orsakene til dette er at eg nok hadde gløymt ut noko om detaljene med julakruna, så eg har måtta tenkt noko over det. Til slutt fekk eg tak på ein del siv og laga ein av terningane. Vedlagt sender e geit riss, som truleg vil gi noko rettleiing. Ei julakruna vert nemleg laga av siv (röyr – seier me). Ho kan lagast på mange måtar. Ein sort kruna kan vera av ein stor terning med om lag 75 cm. sider. Den som me bruka heime, som eg her skal syna, var laga av fleire små terningar. […]»

Svaret her forteller oss mange ting, både at halmpynten var i ferd med å gå ut av bruk, men at eldre folk fremdeles kunne huske hvordan man lagde dem. Vi får vite hvordan det kan være vanskelig å huske skikken om man ikke har de rette materialene. Og ikke minst har vi her fått en oppskrift god nok til at vi kan ta den i bruk og lage julepynt på gamlemåten!